Historien om Mesna Margarinfabrikk
Margarinfabrikken i Fåberggata har vært et viktig landemerke i Lillehammer by i snart 87 år. Mesna Margarinfabrikk A/L ble stiftet av lokale kjøpmenn sommeren 1934.
Margarin var et mye viktigere vareslag for kolonialkjøpmennene (matbutikken) da enn det er i dag. Margarinfabrikken ble derfor opprettet av kjøpmenn som hadde en andel i fabrikken. På denne måten hadde de kontroll over margarinen de kjøpte inn til sin butikk.På slutten av året fikk de en bonus fra Margarinfabrikken basert på hvor mye de hadde solgt. Margarin var en veldig attraktiv vare og etter fire år ble det produsert 1148 tonn med Margarin. De første årene bar preg av mye stress, innkjøringsproblemer, vekst og raske utbygginger av bygget.
I etterkrigsårene skjøt produksjonen fart. Med merkene Aase Margarin og Vitarik hadde Margarinfabrikken et godt grep om de fire innlandsfylkene nord for Oslo. Det var aktiv jobbing på fabrikken med mye overtid for å tilfredsstille etterspørselen. Deretter ble markedet utvidet over til Sogn og Fjordene og salg til Sverige. På den tiden var Margarin subsidiert fra staten og i Sverige var den avgiftsbelagt. Så da var det svensken som kom over grensa for å kjøpe.
Når Mesna Margarinfabrikk utvidet sine salgsområder kom de i konkurranse med andre fabrikker i landet. I stedet for å konkurrere inngikk de samarbeid om felles merker. Her ble merkene Linnea Margarin, Luxus smørblandet Margarin og Marianne Margarin skapt. Sistnevnte som en ung jente med sitt karakteristiske lyse hår. Markedsføringen var i overkant aggressiv og i perioden Gagarin ble skutt opp som første mann i verdensrommet, begynte de å bruke fly med høyttalere for å reklamere for Vitarik Margarin å oppfordre folk til å kjøpe. En bonde i Gudbrandsdalen stod på jordet sitt da flyet fløy over og det ble ropt ut fra flyet: Bruk Vitarik-margarin! Bonden løp inn til kona på kjøkkenet og ropte: «HER KJEM GAGARIN».
I 1960-årene nådde Margarinfabrikken sin salgstopp med produksjon av 5000 tonn. Den smørmyke SOFT-soyamargarin slo godt an. I 1970 ble det formalisert et landsdekkende samarbeid ved navnet «Forenede Margarinfabrikker» som utgjorde et samarbeid mellom mange konkurrende Margarinfabrikker. Her ble det bestemt at Soft og Melange skulle være ledende merker. De er i hyllene i dag og markedsført av Mills. Vi kjøpte lokalene av Mills (Agra eiendom) i 2012. Da hadde produksjonen vært nedstengt i fem år. I lokalene fant vi esker med Mills potetmos og fløtegratinerte poteter som da var det siste de produserte på Lillehammer. Etter den tid har bygget huset forskjellig næringer og boliger, men blir nå gjort om til Margarinfabrikken Park. Mon tro om ikke margarinkuben skal begynne å snurre igjen.
Tidslinje
1935 | Mesna Margarinfabrikk A/L tar i bruk sin første bygning. Dette er midt på fabrikkbygget i dag i 2 etg. |
1936 | Nytt lager for råstoffer, emballasje og ferdigvarer. Det gikk fort i svingene. |
1938 | Hjørnet Syd/vest der Fåberggata og Løkkegata møtes bygges det 2 etg. |
1954 | Bygningen får en 3 etg og fra 1960 begynner den 8m3 store margarinkuben å snurre. Lillehammers svar på Freia reklamen. |
1967 | Lagerbygningen mot øst reises. Denne blir revet i dette boligprosjektet og bygd opp på ny |
1972 | Bygningen mot Løkkegata reises. Dette blir lager og kontorer for Forenede Margarinfabrikkers administrasjon. |
1980 | Lagerbygning mot Fåberggata lengst nord blir bygget i 2 etg. |
2021 | Margarinfabrikken blir en bygningskropp og boligsameiet Margarinfabrikken Park etableres. |